Ut på tur, ALLTID stress

Hei,

Da har eg vore på reisefot igjen, og så alltid måtte jo noko galt skje. Eg merka det at det har blitt vanlig at alt går galt når eg er ute å reiser.
Denne gangen trur eg er den verste hittil, utan om den gongen eg var nødt til å overnatte i København.
Toget kom fram, og eg hadde god tid og det var ingen problem.
Så kjem eg til gate, og flyet skal ta av 15.05. Da begynner tullet. Vi venta, og ny tid blei 15.30. Vi begynte vel å boarde rundt 15.35, så det sei seg sjølv at vi blei ein time forseinka der.
Så kjem eg til Berlin, flyet mitt vidare skal gå 17.00. Vi lander rundt 17.10
Heldigvis er dette flyet også forseinka, med 40 minutter, så eg rekk det, med god margin.
Her går det heilt crazy banana. Vi landet 19.40 og flyet til Anda går 19.55.
Om du nokon gang har flydd om Gardermoen, veit du at det er ønsketenkning å klare det med den marginen der.
Så eg tar det greit med ro, går ut tollen, og går til SAS skranken. Der må eg kjøpe ny billett, og denne gangen til Førde, 22.15.
Så eg gjekk fra å skulle heim til mamma sin heimelaga pizza, til å plutselig sove første natta i nye leiligheta. - SPENNANDE!

Eg må ærlig innrømme at wiederø av og til er irriterande punktlig, kan dei ikkje vere litt forseinka i blandt, når eg treng det?

-Over og ut!

På reisefot under verdens undergang

Hei,

Da er det verdens undergang - og eg skal fly heim. Eg må ærlig innrømme at eg synes dette "dommedag"-greiene er heilt tullete.
Kofferten er pakket, håndbagasjen klar og eg har sjekka inn på flya. Nå skal eg vere heime heilt til 2. januar, før eg vender nesa ned mot Tyskland igjen ein snar tur. Eg dimmer nemlig 9. januar.
Siste gangen eg står i militære kler blir da 10. januar, når eg skal levere satsen.
Kjenner eg blir litt vemodig når eg tenker på det. Har gått i kongens klær i 12 måneder, så er det plutselig slutt? Har blitt glad i uniformen min eg.

På  mandag var eg med fotograf, som tok bilder av meg i pen-uniform . Der var mange fine, og dette er min personlige profil-favoritt. (Det er ikkje dette bilete dykk får til jul!)

Styggen!

Hei,

Nå sitter eg på kontoret med kvalme, forvirra sommerfugla i magen. Idag skal eg springe dimmetesten, 3000m, styggen, kall det kva du vil, eg vil ikkje springe den vertfall.
Eg har satt lave mål for meg sjølv. Dette er fordi eg ikkje vil bli skuffa over meg sjølv, eller tabbe meg ut.

Uansett! Etter eg har springe, har eg tatt fri resten av dagen. Det vil sei at seinast halv 11. Har eg tetthet, og plutselig er det berre 10 arbeidsdager igjen i Forsvaret.
Så rart! Å vere ferdig, er relativt trist. Eit heilt år er ferdig!

Ikkje at eg ser tungt på å begynne på studier. Eg gleda meg veldig til ny-året, studier og flytting!
.. Einaste er at eg føler eg har fått dårlig info frå skulen. Ikkje noko om kor eg skal møte, kva bøker eg må kjøpe osv. Det er velkomsten grunnen til at eg ikkje gleda meg så mykje, fordi det er planlagt.

Været her forrige helg. Nydelig!

Kva treng ein egentlig på Madla?

Nå veit ikkje eg heilt kven som les bloggen min utan om familie og venner, men dersom du er ein som er innkalla til Fosvarets førstegangsteneste og skal til Madla, så er her ei lita liste over kva du treng/ikkje treng ta med. - Dette er sjølvsagt i tillegg til Forsvarets pakkliste!

• Forsvaret holder forstatt på bikke(senge-)strekken sin, og det er ikkje alltid så lett å få en til å vere stram og fin. Det kan vere lurt å ha med seg bukseseler (fest ein klipp i kvart hjørne og stram) eller "svigermor". Det er den som følger med bandasje e.l. som du fester med. (liten strikk bit med to metallstykker på enden som har små tagger på). Dette gjer at bikkestrekken blir veldig bra, og ikkje trengs å gjerast kvar morgon, noko som igjen gjer at du sparer mykje tid.




Her har eg lagt fram ting eg trudde eg trengte. Mykje kunne eg lagt igjen heime.


• Musikk m/ propper. Er godt å kunne blokkere ut alle i blandt. Du bur trossalt i ein liten gang med 20-40 stykker (kjem ann på troppen), og kan vere godt å slippe unna.
• Vinterkull: Egne ullsokker. Du får berre to par i forsvaret, og det kan vere greit å ha fleire.
• Jenter: Hårstrikk som er så lik din egen hårfarge som mulig. Så dei raude og grønne strikka dine kan godt ligge igjen heime, med mindre du har raudt eller grønt hår, sjølvsagt.
• Jenter: Hårspray/hårskum. Kvar veke har er det permoppstilling, og da skal håret vere plettfritt, ingen tuster osv, så å ha litt skum å dra over for å feste tuster osv. kan vere lurt. Eg brukte over ein heil boks hårspray i rekrutten.
• Sover du lett kan ørepropper vere tingen. Da er det berre å putte i, og sove. Vi sov på 10 mannsrom og av og til hadde man lyst å kaste skoen sin på noken som låg og fnisa, eller snorka osv.
• Bærbart musikkanlegg. Eg hadde eit sånn lite fra Rema 1000 som kosta 99,- og brukte to AA batteri. Den var til STOR hjelp under morgonvasken, og ellers.

Flotte jenter, nylig fått utdelt uniform. Holdninga er ikkje heilt på plass, ser du.

Kva treng du ikkje? Altså, ta det med om du vil, men dette var dei tingene eg fekk mindre/ikkje bruk for.

Levering av grønn-sats

• Joggesko, med mindre du absolutt vil trene i dine egne. Du får både ute/inne sko.
• Slippers, du får uttdelt
• Hodelykt (med mindre den har rødt lys, har den ikkje det får du bare brukt den inne i teltet)
• Dersom du har iPad eller nettbrett vil eg anbefale deg å ta med det i steden for PC. Tar mindre plass!
• Jenter: Dersom du føler det mest komfortabel i eget undertøy, ta med det, men sports-bh/hot-pants du får utdelt er komfortable og i mykje betre kvalitet enn det gutta får!
• Jenter: Ikkje ta med deg alt du eiger av sminke, og ikkje ting som er dyrt. Bagen du har sivilt i får gjennomgå litt, i tillegg til at du i tjeneste ikkje har lov til å "klæsje" på med det du vil. Det skal sjå så naturlig ut som overhode mogleg. Ellers så får du bare sminka deg i helgane, så opp til deg!

Det er begrenset kor mykje plass du har. I skapet har du to hyller du kan ha sivile ting i, og dei skal ikkje vere overfylte (sjølv om eg fikk det påpeika på nesten kvar einaste inspeksjon).

Når du først er der, her er ting som er lure å huske på!


• Når dokke vasker gulvet, BRUK SVABER! Det vi gjorde, var å fjærne alt som ikkje kunne bli vått fra gulvet, tømme litt vatn her og der, for så å bruke svaber til å samle alt på en plass. Det er ekkelt å sjå kor skittent der blir etter ein dag.
• Begynn tidlig med pugging av våpenregler og distinsjoner. Det er nesten garantert å komme prøver i det.

  

  VÅPENREGLER

  
• Ver snill med andre! Dette går egentlig bare på det at du skal bu med samme folka i to måneder, så det er kjedelig å ha egla på seg halve troppen før lunch, om du skjønner kva eg meiner?
• Gjør som befalet seier. Bokstavlig. Ingen "eg trudde....". Aldri si imot befalet.
• Ikkje ver en "suck up" eller "know it all". Det er litt upopulært å vere den som kan alt om alt, dersom du begynner å skryte for mykje av det.
• Når dokke reiser ut i helgane, pass på kvarandre. Det er ingenting som er så kjedelig som å våkne søndags morgen i arresten hos MP (Kan eg tenke meg vel og merke, eg var der aldri!)

 Det er heilt sikkert meir, men det klarer eg ikkje komme på nå. Har du tips, er det berre å kommentere!

Planane fram over

Hei,

Nå har eg vore borte frå bloggen ei stund. Det er rett og slett fordi det ikkje har skjedd så mykje i det siste. - Litt har det jo, ellers ville det jo ikkje kommet noko på bloggen!

Det aller største eg har å meddele er det at eg har tatt avgjerda om kva eg skal gjere etter eg er ferdig i militæret. Etter litt klaging (over det å måtte bestemme meg for kva eg skal bestemme meg for..) og litt syting (over prinsippet at eg hater å bestemme meg) så har eg kommet fra til det at eg skal studere. Så alle puslespillbrikkene er klare, mangler berre å pusle dei saman.
Så i januar skal eg altså flytte ut i den store verda, aleine (...nesten) for å begynne på bachelor i Sykepleier i Førde. Det blir berre eit steg i riktig retning, for å kunne nå ambulanse, som har vore draumen i eit par år nå.
- som du kanskje har tenkt deg til, skal eg flytte inn hos min kjære Tore, sidan han har lærlingetida si i Førde, føles det berre naturlig å flytte sammen. Skummelt, men på samme tid gleda eg meg veldig!

Ellers er "nye meg" kommet, altså personen som skal overta stillinga mi når eg reiser her frå i Januar. Så til helga blir det hela i taket og tenna i tapeten, for å feire eit års tjeneste til det norske Forsvaret, det blir bra!

På bilete ser du litt av rommet mitt, klar til insp! Ryddig og fint.

Grønn uniform!

I dag går eg i grøn uniform. Det var veldig rart å sjå seg sjølv i spegelen i dag. Har jo i nesten 10 måneder berre sett meg sjølv i sjøforsvarets uniform!

One night in Brussels ...

Kule folk, god mat, god stemning og god drikke. Kva meir treng ein?

Første bud: TTT

Som mangen av dykk veit så tok eg eksamen i etikk og militærmakt 24. september. Nå har det gått over tre uker, og karakteren skal da i teorien vere klar for å deles ut. Problemet kjem da til det at ingen veit korleis ein får den. Eg har ringt FOKUS Rogaland, FOKUS Sentralbord, bombadert dei med mail, men ingen ser ut til å vete nokon ting.
Vel vel. Som vi lærte første dagen i forsvaret. TTT - Ting Tar Tid. Så om eg er heldig, får eg det om 6 mnd, som Hanne så pent påpeika.

Så da er det jo berre å late som om ein ikkje er nervøs eller spent og smørre seg med tolmodigheit. Oh, the joy.

Den flotte boka eg er glad for at eg er ferdig meg!

Eg burde sove lenka til senga

For ei natt det har vore!
Standar rutine for meg på kvelden er å gå på badet, stelle meg, fylle ei flaske med varmevann for så å legge den under dyna, på med pysj og varme sokker og under dyna. Så må eg ligge ei stund for å klare å varme opp senga og dyna, så da leser eg som regel bok. Dette gjorde eg også i går, i tillegg til at eg las litt blogg. Greia var at eg las gravid-blogg/mamma-blogg. Så dette resulterte i ei natt full av rare draumar.
Det heile byrja med at eg vart gravid, litt fram og tilbake, og plutselig skulle eg føde, og før eg hadde fått sukk for meg, voldt eg babyen i handa. Mamma måtte komme springande med håndklær og saks, for å pakke inn babyen og klippe navlestrengen. Mamma trudde ikkje det kom til å gå så fort, men i drømmen tok det 30 min fra eg kjendte noko til babyen var ute. Skummelt.
Så skulle eg sove, og babyen måtte ligge i samme seng som meg. Eg var livredd for å legge meg opp på babyen, så eg dreiv å vokna på ekte for å "passe babyen".
Så gjekk denne drømmen over, og neste gang eg våkna, våkna eg av at eg smeller haudet inn i veggen. Lurt, ikkje sant? Så nå går eg rundt med DEN Donald-kulen i panna.

Fram og tilbake, er ikkje like langt!

Dei siste dagane har vore utruleg innholdsrike. Fredag reiste eg heim, og som alltid når eg er ute å reiser, så må det alltid skje noko spennande. Denne gangen var toget mitt forseinka. Så mykje, at når eg kom fram til gate, var boarding begynt.
Flyet var meir eller mindre i tide til Oslo, så eg hadde god tid igjennom toll og innsjekk. Så begynte eg å bli sulten, men Gardermoen er så grådig dyrt! Så det ble til at eg venta til eg kom heim. Når eg var heime fekk eg mamma sin heimelaga pizza! Hurra!
Etter en lang dag med reisint, var det natta-tid og "tidlig" opp, sidan eg og Tore skulle møte Renate på kafé før ho reiste til Oslo og vidare til Tyrkia (Heldig!).
Vi var også inn i operahuset for å hilse på opera-folka. Så bar det heim for å lage heimelaga wok. Alt untatt sausen, det var godaste toro som laga. Himmel så godt det var. Friske grønnsaker, nudla og bearnesaus. NAM!
Ellers så var søndag en dag der vi spiste mykje. Lunch hos pappa, te/kaffe hos Mons og Bente og fårikål   med mamma.
Til en forrandring var det Tore som reiste fra meg denne gangen, siden han ikkje hadde fri mandagen. Det var litt tungt å sei ha det, sidan eg ikkje får sett han skikkelig på nesten 3 månder. (Bare 67 dager igjen nå!)
Så kom mandagen, der eg sov lenge, fekk pakka og slappa av. Så gjekk turen på kafé med Hanne, Johanne og Hege.
Hanne var ein engel og køyrte meg til Florø, der flyet mitt skulle gå ifra. Turen var fantastisk! Vi sang til Madonna/Glee og prata om laust og fast heile vegen, Hanne rakk å forelske seg i bilen min som forresten har hatt EU-kontroll og hadde 0 feil. Flott!
Så gjekk turen til Madla. Vart henta av onkel og Cesilie på flyplassen, og fekk ta turen til Mosterøy for å sjå korleis huset dei har kjøpt seg ser ut. Dei har kjøpt seg eit oppussingsprosjekt, men dei var kommet langt, og det var blitt fint det som var gjordt. Gleda meg til å sjå når det er heilt ferdig!
Det å gå inn porten på Madla igjen var veldig rart. Vi budde i b-blokka, sammen med Vakt og sikring og MP. Veldig hyggelige folk, det lille vi snakka med dei.
Foredraga gjekk greit. Det ble litt på sparket, men det klarte vi. Eigentleg var det berre eg og Amalie som skulle opp, men når eg kom til Madla, sa Amalie at Honar også er her, så det var kos.

Eg er glad for at vi var så mange, sidan vi hadde meir enn nok å gjere på stand. Himmel altså. Følte eg prata hull i hodet på alle som var der, men hei, dei spurte!
Det var mange som var interesserte og ein god del gode kandidatar. Så kan trygt seie eg er nyskjerrig på kven som kjem nedover! - SPENT.

Hei! Vil du ta over jobben min? 

Uniformen min!

Tenkte eg berre skulle vise dokke litt av uniformen min, eller som det heter på blogg-språket, "Dagen (årets, i mitt tilfelle) outfit!"

Eg la meg med vått hår, så sjekk fluffy'n da!

Dette er "US" (Uttales JUES) som er sjøforsvarets arbeidsuniform.

Alt utstyret er (sjølvsagt) fra Forsvaret, Kleslageret på Madla! (Høhø!)

Historien om å fly AWACS

For rundt ein måned sidan var eg og min roommate Susanne ute å fløy med AWACS. Dette var veldig spesielt og ei kul og annerledes oppleving.

Dagen byrja med oppmøte med den squadronen vi skulle fly med, kl. 0630 (lokal tid, siden dei som flyr snakker i GMT tid, eller EST eller noke sånn. Det er to timer tidsforskjell vertfall...), vi fekk briefing om kor vi skulle fly, korleis vêret var og kva som skulle gjerast, sikkert mykje meir også, men eg skjønte ikkje alle AAGE, GFES og RTWS'ane dei kom med (Dette er sjølvsagt forkortingar som eg kom på nå, hugsar dei ikkje, sidan eg ikkje fulgte med. Var ikkje så veldig interessant når du ikkje skjønte kva dei sa!) Og fekk litt sikkerhetsopplysningar.
- Dersom vi må nødlande, gjer slik.
- Brenner det, gjer slik. osv.

Eg kan vel seie så mykje som at vi fløy ikkje langt, og vêret var upåklageleg. litt over 30 grader, knall blå himmel og steikande sol. - Takk gud for air condition..
Så var det å gå ombord i flyet, sjekke at alt var i orden med tanke på maten som vi hadde bestilt, (som ikkje var der, forresten, så vi måtte vent til han kom med den, før vi kunne gjere noko meir. Mannen som hadde ansvar for meg og Susanne (veldig hyggelig fyr!) lovte oss det at det var forbudt for flyet å ta av med mindre alle hadde fått flightmealen sin) Etter ein liten halvtime kom den, og det var på tide å gjøre klar til å taxe fram til rullebana. Take-off skulle vere ca. 08.15, så etter å ha venta litt på maten, hadde vi begynt å få litt trangt skjema.
- Lettare sagt enn gjort. Nå viste det seg at altitude-målarane i cockpit var ulike, så det måtte fikses. Så mekanikerane sa at det ville ta kanskje ein time å fikse, så da var det bare å vente.. Eg veit ikkje kva klokka var når dei sa dei hadde fiksa det, men det tok meir enn ein time!
Så skulle vi starte motorar (eg satt i cockpit, og skule gjere det under take-off, KULT!), men motor 1 ville ikkje starte, så dei fiksa det på "Hokus pokus-vis". Klokka var nå nærare 10.30, og vi kunne endeleg taxe til rullebana. Det å få sitte sammen med piloten, maskinisten og navigatøren under take-off var virkelig ein opplevelse. Når vi var kommet høgt nok, kunne eg gå bak i flyet og sjå på alle skjermane og sjå kva som blei gjort. Veldig interessant, sjølv om vi skjønte lite. Fekk prøve å trykke litt fram og tilbake, og forklart det heilt basic, kva dei ulike prikkane var og kven som gjorde kva.
Etter mange lange tima, middagseting, brannøvelse og mykje forklaring der du som lytter smiler og nikker samstundes som du ikkje egentlig skjønnar kva dei sei.
Landingstid. Klokka er nærare 17.00 og vi begynner å gjere klar til landing. I AWACS så er det sånn at passasjersetene er heilt bakerst i flyet, vendt bak over, så man kan trygt seie eg vart dårlig. I tillegg har flyet minimalt med vinder. Det er i cockpit og på nødutgangdørene.
Med viftene på fult, vannflaska i hånda og ein liten anger på at eg åt så mykje middag, pusta eg letta ut når eg kjendte flyet traff rullebana. Her skjer det. Vi sakker ikkje av, og i eit millisekund tenkte eg "ÅGUD", men alle ser rolig ut, så eg stressa ikkje. plutselig kjenner eg at nasa på flyet vender opp igjen. Eg skjønte ingenting. "Vi tok en tuch and go." får eg beskjed om. Vere bort i bakken med hjula for så å ta av igjen.  - Pilottrening.
Eg var alt da begynt å bli litt dårlig, sidan det tross alt var nærare 35 grader ute, var det relativt godt med turbulens. Så da var det berre å vente litt da, siden vi nå måtte virkelig ta ein 360.
Da vi hold på med innflygninga spør han som sitte ved siden av meg om det går bra, fordi nå har eg slutta å smile. Eg smile så tappert eg kan tilbake og prøver å motstå fristelsen til hilse på middagen igjen. Nasa vender nedover igjen, og eg kjenner heile kroppen be til alle høgare makter om at vi ikkje tar enda ein tuch and go, siden han mannen ved siden av, sa at det var vanlig med 2-3 tuch and go.
Men nei, vi landa. Safe and sound. Eg hiver inn på flaska og kjenner at eg storgleda meg til å trekke frisk luft og ha beina planta på asfalten igjen.

Det viste seg da at han som hadde hatt ansvaret for oss hadde hatt sin siste flygetur, og det er ein tradisjon om at dei skal bli dynka i vatn. Tradisjon tru, stod fire brigde der, klar for å sprute på han. Eg misunte han litt. Vi hadde budd i eit kjølig og fint klima inne i flyet, og nå var det plutselig 35 grader.

Bilde funnet på nette, her ser du menna i aksjon

Lurer du på kva anna dei gjer på basen er nettisda deira linka her, E3-A component.

What a weekend!

Altså, dokke har vell skjønt det at når eg skal ut å reise, så er det alltid noko som ikkje går som det skal. Denne gangen var ikkje noko unntak. Eg hadde bestilt det toget som gjekk 16.37, slik at eg var i DUS ca. 17.50, men dette toget var altså 25 minutter forseinka, noko som gjorde det at Susanne var ein ENGEL og kjørte meg til Düsseldorf. Da var eg der litt før halv 6, noko som førte til at eg var framme i Düsseldorf. Dersom eg hadde tatt toget, hadde eg akkurat gått inn på..
Flyet fra Düsseldorf til Oslo var i rute, og vi landet på tida, og alt var velstand. Så gjekk eg på Taxfree og fiksa siste tingene til folka heime, før eg gjekk igjennom tollen, sjekka inn på nytt og gjekk til gate. Eg sett meg ved gaten, og får beskjed om at flyet er forsinka med ein time, sidan dei manglar fly-crew. Så eg ringer Tore for å sei at vi blir ein time forseinka til Florø. Det er da det går opp for meg, eg sitter på feil Gate. Eg skal jo til Førde eg. Så eg legger på telefonen, og legger på sprang.
Eg skal fra gate 2 til 19F. Det tar ca. 8 minutter og gå, klokka er 21.55 og flyet skal ta av 22.15. Når eg kommer fram, står der Gate Closing, men eg var ikkje sist. Der var mange (til og med flyvertinna) som gjekk på rein vane ned til Gate 2-10.
Så kom fredagen og helgas hemmelighet kunne endeleg offentliggjerast. Mamma og Georg gifta seg i Førde!!
Gratulerer med dagen, begge to!

Klargjøring

Forlovarane 

Sorenskrivaren i Førde

Mamma og Georg etter middag

Seremonien var over før den begynte, nesten. Heile 5 minutt tok det! Så gjekk turen til Rica Hotell for å spise middag. Etter å ha tatt bilete, var det å hive seg i bilen og kjøre til Bergen, der det venta konfirmasjon til godaste Iselin! Etter veldig god middag, dessert og kake, var det tilbake på hotellet og slappe av.

<3 td="td">

Eg orka ikkje meir enn halve sjokoladedesserten, så Jørgen tok over. Alt går til Grisen, er ikkje det dét heite?

Fikk møte gutten min igjen!

Søndag var avreisedag, og ut-sjekk var 11.00, så vi (les:eg) bestemte oss for å bruke tida til å besøkte tanta og Thomas som også var i Bergen. Det var utrulig koselig

Fine "lille-"søskenbarnet 

Fine søskenbarnet! 

 Turen ned igjen, gjekk knirkefritt, bortsett fra toget som var 10 minutt forseinka, men eg vil kalle det heile den mest vellykka reisa mi så langt i forsvaret!

Frisk, men sjukmeldt

Da har det seg altså sånn at eg er blitt sjukmeldt. Eg er ikkje sjuk. Bare smittsom.
Eg har altså pådratt meg augebetennelse, og det er tydeligvis smittsomt.
Det heile begynte med at eg tidligare har kjent at auga var litt "tørre", klødde, svei og verka litt. Tenkte ikkje så mykje over det, og tenkte at eg berre hadde litt tørre auge, også såg eg meg i spegelen, og det kvite i auga var ikkje kvitt lenger. Heller litt grå/gult. Så eg Googla det. Ikkje lurt kan ein seie. Google ha meg til å tru at eg hadde leversydom.

Måtte jo sjekke om eg såg feil da.. Men kamera oppfattet det også da!
Paranoid, much?

Så eg fann ut at det var kanskje best å vertfall høyre med Medic om dei kunne ta ei blodprøve, så eg fekk bekrefta at eg var heilt iorden.
Så eg gjekk ned, og ho ville sende meg til en spesialist, også kalt optiker da, som skulle sjå.
Han såg med en gang kva det var, og det heile tok vel rundt 5 minutter.
Fekk to forskjellege augedråpar, ein mot betennelsen og ein mot tørre slimhinner.
Tilbake på jobb, og alt var fint og flott, fram til Medic fekk brev fra optikeren med kva som var galt, og ba meg komme ned. Ho sa egentlig kort og greit at eg ikkje fekk vere på jobb resten av veka, sidan eg var smittsom (gnikka meg i auge og tar på ting). På ho virka det som om eg, lille "kid'n" født i 92, hadde planer om å gnikke meg i auga og ta på alt og alle.
Så nå sitter eg her og leser litt til eksamen med TV3 syndrom, leser i 10 minutt, og gjør andre ting inn i mellom. Lurer på å gå ut å klippe plen, men nå går det Harry Potter på TV!

Sååå, her er dagens sjuke-"outfit"

Klippe klippe?

Denne veka har eg hatt store planer om å legge meg tidleg kvar kveld. -.. Lettare sagt enn gjort. Har faktisk lagt meg så tidlig som 21.30 nokon kveldar, men det blir aldri til at eg legger meg til å sove. Først skal eg lese litt, så når eg legger meg til, så blir haudet mitt stappfullt av tankar og ting eg må hugse på. Nå til helga skal vi ha eit relativit stort arrangement, og sjefen er vekk, så eg har mykje ansvar.
Alt er meir eller mindre fiksa, så eg har egentlig ikkje noko behov for å bekymre meg eller stresse, men eg har arva det genet (... mamma! ) som gjer at eg ikkje klarer å slappe av før alt er som det skal.
Så for å seie det sånn, gledar eg meg til laurdag. Den natta skal eg sove som ein baby!

SJÅ! Eg har fått ganske langt hår nå!

... Og lang lugg!

Det er kanskje på tide med ein klipp?

Vaske-laurdag

Det er miiin dag idag. Herregud for ein herleg dag!

Trøttetryne?

Pop tarts! Nam!!

Også måtte jo eg finne på noko. Viktig å finne på unnskyldninger for å ikkje lese til eksamen! 

... Så eg vaska golvet. På ein laurdagskveld. Frivillig. 

VASKEBESTA

Heh. Skittent vant seie du? 

Kan meddele at eg ikkje var lang nok til å nå heilt inn til veggen.

Klapp på skuldra!

Eg har nådd enda ein milepæl. Tirsdag morgon var eg nemlig ute å jogga. På morgonen. Altså tidleg. Eg var førstemann som jogga akkurat den løypa i skogen det er eg 100 % sikker på. Det var nemlig spindelvev rundt heile løypa. Så eg såg sikkert ut som en galning der eg sprang rundt med veivande arma, for å unngå å få det i ansiktet.
Sjølv om eg jogga, måtte eg stoppe å ta bilete sidan det er så mykje fint ute på morgonen, når sola ikkje heilt har stått opp, insekta har så vidt vakna og fuglane så vidt har begynt å varme opp kvitringa si.

Fine lille fuglehuset

Sola strekker seg frem mellom trea

Dårlig kvalitet på telefonen min, men det er dis i åpningen der. 

Fine benker. Midt i skogen.

Vegar overalt.

Denne vegen betyr nesten ferdig!

Innbruddstyv, romvesen eller vinden?

I går kveld når eg låg i senga og las bok, ante eg fred og ingen fare. Det var så varmt at eg hadde satt opp vindet for å få litt friskare og "klad" luft, så hører eg plutselig en rar lyd. Den gjentar seg ofte og eg tenker "Så rart?" Plutseleg hører eg det smelle i ei dør, eller eg trur vertfall det, så høyre eg same lyden igjen, og tenker det høyres nesten ut som skjer i noko. Nettingen, kanskje?
Eg lister meg stille og forsiktig bort til vinduet, snubler litt i haugane med skitten tøy eg skal vakse, ferdig sortert. Drar gardinene fra så vidt, akkurat nok til å kikke ut. Eg ser ingenting, men ser at Susanne har høyrt det same, sidan det er lys i vindauget hennar, og eg ser skuggen bevege seg. Så da fant eg ut at da kan eg gå og sjekke, sånn at dersom eg blir .. det var mange tanker i hodet mitt. Eg er så veldig husredd, at der og da slo tanken om romvesen meg. Heh, litt trøtt, varm og redd.
Så går vi ned, slår på lys inne og ute, og nei. Absolutt ingen ting. Susanne henter lykter og vi lyser rundt på plenen, men nei. Det er like tomt som på dag-tid, det einaste som er å legge merke til er kor utruleg varmt det er, greit nok at det er sommar, men det er da vel grenser? Det var jo like varmt som når det er ein fin dag heime med litt vind!
Sidan vi ikkje fann noko var det berre å tusle tilbake til senga. Eg kunne ikkje fatte og begrip kva det var, men noko var det, vi høyrte jo det begge to.

Militæret ass.

TENK å møte han i døra da? Skummelt!

Strikkhopp

Vemork brua, 84 meter fra brua til elva

Lørdag 14 juni var eg så vidt komen heim, før eg og Tore snudde nesa mot Telemark og Rjukan. Planen var nemlig at nå skal vi hoppe i strikk. Det var en lang tur, og vi kjørte på relativt dårlige vegar, men det var lite/ingen trafikk så det gjekk litt opp i opp. Vi kjørte til Lærdal, ned til Geilo og endeleg var vi i Telemark. Eg kjente på det at i Tyskland har vi ikkje svinger, tuneller, smale vegar og vertfall ikkje ein god kombinasjon av desse. Det var skikkelig skummelt berre å køyre igjennom Lotetunnelen, så nedover måtte Tore køyre Lærdalstunnelen, eg nekta.
Det hadde regna litt i løp av dagen, og når vi kom fram, begynte det å regne igjen, så det å sove i telt og vakne kald og våt, var ikkje så utruleg fristande, så vi tok inn på hotell.
Vi såg litt TV og sov relativt lenge.
Hotellfrokosten var ikkje den aller beste eg har ete, men det var godt med mat. Sjølv åt eg ikkje så mykje, sidan eg var redd for kva følgje det fekk når ein hoppa i strikk. Ingen hadde fortalt meg noko, så eg fann ut at det var best å vere på den sikkre sida.
Vi kjørte opp/ned til stedet. Vi var begge sikkre på at vi skulle oppover fjellet, men nei. Vi skulle ned i eit juv. Vi kom fram, gjekk bort på brua og såg, og det begynte å kile så smått i magen.
Vi meldte oss på, og da var det berre å vente.
Vi var 22 og 23, og dei var på nr. 10, så  det var ca. ein time å vente. Difor gjekk vi i bilen og satt der å venta, når vi kom ned, var dei på nr. 19, så det var plutsleg ikkje så lenge igjen. Dei hoppa og hoppa, og så var det vår tur å få på oss selane. Tore skulle hoppe først, så medan han hoppa, måtte eg dessverre stå å gjere meg klar. Han hadde eit fint hopp, sa mannen, og eg fekk beskjed om å stige over til den "kassa" som hang på utsida av brua.
Da kom Tore opp igjen, og han såg ut som om han hadde hatt det kjempe gøy! Eg fekk festa strikken, klatra opp på podiet og stod i ein slags "Hands up" stilling. Så hoppa eg, eller du legg deg fram over og hopper når du er i slutten av fallet, og du kan ikkje gjere anna enn og hoppe. 3-2-1 og du faller.

"Hands up"

Og GUD for ein følelse. Det var akkurat samme følelsen eg hadde når eg hoppa ut av flyet, dei alle første sekundene av fritt fall, men den varte mykje lenger, sidan eg nå hadde litt meir høgebegrep enn det eg hadde på 4000 meter.
Sjølvsagt, som alle og ein kvar som kjenner meg hadde forutsett, hylte eg. Eg hylte skikkelig høgt, lyst og lenge. Fritt fall følelsen er så ekkel, på ein god måte altså, at det å ikkje hyle er heilt umogleg for meg.
Endeleg kjente eg strikken ta, og eg spratt litt hit og dit følte eg, sjølv om det ikkje kan kalles sprette heller, sidan det går så lang tid mellom kvar "sprett".
Så kom den "Heise-deg-opp"-tauet, som du skulle ta tak i og feste i beltet. Det var faktisk vanskligare enn eg hadde trudd. For det første så måtte man dra opp tauet som kom ned. Og berre det var litt vanskelig å koble. Så var det å få festa karabinkroken og ha henda i "Eg er klar"-possisjon. Så kjende eg at det begynte å trekke i tauet, egvar på veg opp. Vel oppe fekk eg beskjed om at det var eit fint hopp, og fikk eit "Gratulerer" sjølv om eg ikkje forstod heilt kvifor, der og da.
Så var det over. Like fort som det var begynt. Det var meir eller mindre rett tilbake i bilen å begynne på den lange turen heim. Vi stoppa på Geilo og spiste pizza på peppes og så var det berre å køyre heile vegen heim. Fra Sogndal til Breim sov eg meir eller mindre, noko som var skikkelig digg. Det var veldig langt å køyre for ein (s)liten kropp.

Høgt ned, sa du?

Ingen av bileta er mine, sidan vi ikkje hadde tid til å ta bilete av kvarandre, og ingen av oss hadde kamera.

Anholdt

Siden det for tiden er veldig mange som er på sommerferie, er det ikkje så veldig mykje som skjer på supporten. Så i dag kom anette over like etter lunch og henta nokon vedlegg til regneskapet, siden ho trudde det var månedsskifte og at regneskapet skulle leverest.
Vi satt å snakka litt sammen med dei andre på supporten, når telefonen plusteleg ringer. "Hello this is from the IMP (International Military Police), could you please come down to our office? We have something we would like to discuss with you." Eg sa jo sjølvsagt at dette var ingen problem.Sjølv om eg er hundre prosent sikker på at eg ikkje har gjordt noko galt, så blir eg skremt og det føltes ut som eg hadde fått beskjed om at eg skulle i fengsel.
Eg kjørte ned og kom inn i resepsjonen, ble sluppet igjennom døra, og dei begynner å prate.
"Det har blitt observert eit norsk kjøretøy som har kjørt på nokon. Vi har kontaktet SNR (Senior National Representativ) og han seier at du kjører rundt i eit norsk tjenestekøyretøy. Dessuten, nå når eg ser deg så passer du godt til beskrivelsen."
Eg kjenner at eg blir heilt fortvila, fordi eg er sikker på at eg ikkje har kjørt på nokon som helst.
"Så dette betyr av vi er nødt til å anholde deg." Han tar frem handjern, tar dei på meg, og eg begynner å gråte. Sjølvsagt. Eg var livredd, i sjokk og andre følelser ein ikkje kan beskrive. Så tok han dei av, og eg skjønte ingenting.
Han førte meg inn på eit kontor, ta "muggshot" med navn og fødselsdato.
Han går for å fikse noko, og eg får beskjed om å sette meg ned i sofaen som er der, noko eg sjølvsagt gjer.
Eg høyre litt murring i gangen, og plutselig, ut av det blå, kjem Anette inn døra.

Alt dette var altså ein spøk i fra Anette sin side. Ho følger altså opp tradisjonen der den som dimmer kødder med den som blir igjen.



"Mug shot"



Kjerringa til venstre og meg full av tårer til høgre