27. januar 2012

Litt bilder ...

Siden vi ikkje har lov å ha på oss mobil i tjenste, er det lite bilde som blir tatt... Her er dei som eg har på telefonen for augenblinken.
Trommeøving

Ikkje alle er gode i Othello, eller kva, Strøm? Haha!
Våpenreglar, som heng på do (til pugging)
Distinksjonar, som heng på do (Til pugging)
Distinksjoner, som heng på do (til pugging)
Barbering av Berret, ikkje så veldig kjekt, men med sukker til går det bra
Ikkje alle er gode i gramatikk, nei..
To be continued ...

23. januar 2012

Slitsomt, men kjekt!

Militæret er ikkje så hardt som eg trudde det ville vere. Ja, det er hardt, men ikkje så hardt. Eg har jo sjølvsagt (allerede) kasta opp under 3000 meteren. Vi fekk streng beskjed om å ikkje stoppe, og at dersom vi måtte spy, var det berre å spy ut til sida mens du sprang. Dette førte til at jakka mi, den skal vaskes, fort som fy, for å seie det på en minst mulig ekkel måte.
Eg har også grått etter trning fordi eg rett og slett var så sliten.

Nå i helga var det førte permhelg. Det var merkelig å sjå at verden uten for gjerdet gjekk sin vandte gang. Fredag var det middag hos onkelen (Øyind ) og Cesilie. En kveld som gjekk med på middag, sjå TV og berre slappe av, og nyte livet uten for "muren".
Lørdag, sov eg lenge! Heilt til 10, noko som var heilt fantastisk. Så dreiv vi litt dank i Stavanger sentrum, og berre slappa av, for så å reise tilbake, spise taco(!) til middag og ut på by'n en "liten" tur. I mellomtida var eg en tur til søskenbarnet Eva, med god lasagne middag.
Søndagen gjekk med til klesvask, stryking og skap-rydding.

Idag var det styrketest og kondisjonstest. Det går ut på å springe 3000 meteren, sit-ups, push-ups og kroppsheving. Denne "vesle" jenta her, klarte 3000 meteren på 18 minutt (Forkjøla, så det var litt surt...), 18 sit-us (Hadde gangsperre, så ikkje maksimalt), 7 push-up (som er en bedring på den eine eg klarte veka før) g 6 hang-ups, om og er en bering, på den ene eg klarte for ei veke sida!

Livet i Madlaleiren er flott, med en fin tropp og flotte befaler.


To be continued....

14. januar 2012

Stress, kaos og rot

Dei første dagane i rekrutten, er travle dager. Stress nivået er på topp heile tida. Hvertfall hos rekruttane. Nå har eg vore her i tre dager, og det føles eigentlig ut som over ei veke. På denne tida har vi rukket å få tilsnakk for å vere treige, dårlig bretting, dårlig vask av gulv, dårlig bikke-strekk (senga), ikkje ha uniform riktig. Og det er etter tre dager, der befalet har gitt oss "slakk". Korleis skal dette gå?
Vi har også fått alt av utstyr, og det er ikkje reint lite. Har ein vanvittig gangsperre i skuldrane etter å ha bært feltsekken og to stappfulle sjøbagger. Vi har klippa guttane, bretta klede til vi er grønne i tryne, for så å brette dei på nytt. Vi har shavet "bereten" (den blå hua som heng litt på snei.)
Eg har tatt meg sjølv i å tenke "kva er det eg gjer her?!" Eg har egentlig ikkje heilt forstått at eg er her enno, sjølv om det sikkert synker fort inn etter en tilsnakk eller to.
Har forresten havna i 5. kompani, tropp 1 (musikktroppen), lag 6, køye 06. Så mitt nummer er "516,06".  Eg bur på 10 mannsrom sammen med 9 kjekke jenter. Vi var ti, men ein blei dessverre dimmitert etter legebesøk.
Dagen min på Madla rekruttskule (KNM Harald Haarfagre begynner 05.00. som er uhorveleg tidleg, spør du meg. Men nå er det leggetid for ein sliten soldat.

Over og ut, for denne gong.


11. januar 2012

Pakket og klar!

Nå er det ikkje lenge igjen til avreise. Kl. 11.05 går flyet mitt frå Anda flyplass. Da blir det gjort armygirl av meg.  Bagen er pakket og eg er klar for å få utdelt uniform! Det kjem sikkert til å komme eit bilete i løp av dei første dagane med Nina i grønne klede frå topp til tå. Nå skal eg ned til vegen og hente "søskenbarnet" (vi har felles søskenbarn, Lisa) mitt, Linn. Så kjøre mamma oss inn på flyplassen! Så i løp av dagen er det Madla og utdeling av rom og seng og heile visa.

Oppstilling på Madla. Luft og sjøforsvaret.

10. januar 2012

Nå er det like før!

Eg har oppdatert utforminga på bloggen berre til "ære" for rekrutten og militærtjenesta mi. Så fram til det virkelig blir Gakk-gakk av meg ( til eg kjem meg på båt ) så blir det vel i den kjente militærgrønne-stilen. Så da skjønner du sikkert at eg har tenkt å oppdatere "dokke der heime" og alle andre som snubla innom, om livet på Madla Rekruttleir og vegen etterpå. Kor ofte eg får tid til å fortelle, vil variere. Enn så lenge veit eg eigentleg ingenting om kva fritid vi kjem til å ha osv, men følg med på facebook og twitter eller sving innom her iblant, så får du nok vite litt om livet som jente i militæret!

Før det kom opp i den lille bagen min. Den er stappfull. Eg lova.

25. desember 2011

Stolthet og fordom?

Mange mennesker rundt om i heile verden er meget fordomsfulle. Eg synes sjølv at ein stor prosent av den norske befolkning er så fordomsfulle at det er skammeleg. Meg sjølv inkludert. Skulle sjølvsagt ønske det ikkje var slik, og prøver så godt eg kan å ikkje vere det, men det er ikkje lett!
Der er mange døme på når verden dømmer før dei får tenkt seg om.
Ordtak som "du skal ikkje skue hunden på håra" og "don't judge a book by it's cover" er ord som er veldig sanne.

 Dette er ei gruppe mennesker som ofte må gå igjennom denne følelsen av å bli dømt uten grunn.

OBS! Det kjem meir. Er berre veldig seint og eg er trøtt...

6. desember 2011

Det er ikkje alltid lett å vere god!

Nå i helga var eg ein liten tur ut, og min flinke vennine, Kristina, har vore så elskverdig å laga ein film ut av helgas festivitas. Kristina er ein utrulig dyktig og talentfull fotograf og forfatter. Ho har vore så heldig å komme inn på nokon av Noregs beste foto/design skular, men valgte å ta fri år, når du får for mange gode valgmuligheter, kan det vere godt, og berre ta eit steg bakover og tenke seg om.


3. desember 2011 from Kristina Kvåle on Vimeo.

Om nokon lurer, er det eg som har krølla hår, kjole med grønt liv og blått skjørt!

5. desember 2011

Kvifor er det så viktig?

Dette er ein form for oppfølging på temaet i forige innlegg. Eg har ein ting som siste tida virkelig har plaga meg. Kvifor er det så viktig det med kva andre meiner, tenker og synes? Om det er ein ting, som verkelig ikkje burde bety noko, så er det kva andre meiner om deg og det du gjer. Det som er viktigast, er at du gjer det du vil og ingenting anna. Kan du tenke deg for eit liv du skulle ha, om du heile tida måtte bekymre deg over kva andre tenker om deg?
Min aller beste vennine har lært seg det, at skal du kunne komme deg akkurat dit du vil i livet, uten dårlig samvittighet og mykje styr, må du rett og slett ikkje bry deg om kva andre meiner.
Altså, nå meiner eg ikkje at du skal vere ein som blokker ut alt andre seier og berre bane deg vei akkurat som det passer deg, man skal alltid vere høflig og ha omtanke for medmennesker, men det er viktig å ikkje ta seg nær av alt det negative vi mennesker klarer å lire ut av seg.
Det som er skummelt, er at dersom du ikkje klarer å "lire" av deg alt det negative som man få høre, går det fort ut over kvardagen din. Sjølvsagt er det lov å føle seg fæl i nokon dagar, for så å komme seg opp på hesten igjen, men dersom du berre får høre negative kommentarer, og aldri får tid til å klatre opp igjen, så blir veien opp, lenger og lenger.

4. desember 2011

Eg har ikkje ord!



Kva for ein verden er det vi lever i, der det går så langt? Tenk over kva du seier, og kven du seier det til. Kjenner du ein som du veit blir erta veldig mykje, så koster det deg ikkje mykje å seie nokre hyggelige ord, der personen kan sjå at du meiner det. Av og til er det viktig å blåse litt (eigentlig er det noko ein burde gjere heile tida, men det er vanskelig!) i kva andre meiner, og gjer det som er riktig. Det kan faktisk redde livet til ein person, ikkje berre fysisk, men også psykisk. Det er ein lang veg opp, dersom du har nådd bunnen, men den er lettare å klatre om du har nokon som er med å drage og skubbe deg opp den verste kneika!

2. desember 2011

PLAN-fadder

I dag fekk eg brev fra PLAN. Eg har fått meg ein fadderunge. Ei søt 6 år gammal jente i Kenya! Fikk bilete og informasjon om ho og familien  i dag. Det varmar meg utrulig om hjertet å vite at eg hjelper ei lita jente med å komme seg opp og fram. Hvertfall med tanke på at det ikkje er mykje som skal til!

1. desember 2011

Desember ♥

Endelig er det 1. desember! Det er ein av mine favoritt datoar i løp av heile året. Det er da juleforberedelsane begynner som smått, julereklame på TV og julemusikk på radio. Og folk går ikkje amok på facebook om du skriver status som inneholder ordene deg, julerelaterte ting, med mindre det er lada negativt.
I dag har eg vore inne med Hege Anita og baka julemanna. Vi baka dei akkurat slik som vi liker dei, store, veldig store, og steiker dei sånn at dei er mjuke meir eller mindre heile vegen. NAM!
Det er viktig å sette pris på dei små øyeblikkene. Eg setter veldig pris på små gleder her i livet. Heller mange små, en få store. Mange små holder deg gåande, etter store gleder, er det langt å falle. Ta vare på alle vennene dine. Oppturen treng ikkje vere stor, dyr eller ta mykje tid. Berre det å vise at du bryr deg, er en form for opptur. Tenk på det..! ♥

Er du klar for jul?

30. november 2011

Ei hjelpande hand

Nå når det i grunn er vinter (sjølv om det er skikkelig haust-vær ute) er det viktig for oss som har meir enn nok, å tenkte på dei som ikkje har så mykje. Da tenker eg i grunn på kler. Denne årstida er kald og det er utrulig mange mennesker i mange land som ikkje har nok kle til å halde seg varme nok. Det er i fattige land, der det er høgt skille mellom rik og fattig dette i hovudsak skjer.
Akkurat nå holder eg på å rydde i kleskapet mitt. Ikkje rydde som i å legge alt skikkelig, men rydde som i ta vekk ABSOLUTT alt eg ikkje bruker/vil ha lenger. Målet mitt er å gi vekk mest mogleg til eit veldedig formål. Problemet mitt er at eg vil at kledene skal gå direkte til dei som treng det, ikkje til Fretex eller anna, der kledene blir solgt. Nokon som veit om verdige/trengande organisasjoner som kunne trenge ein god del poser med klede, i alle farger, former og størrelser?

Denne sangen handler ikkje akkurat om kler, men om det er noko som er livsviktig, er det vatn.
Dersom du føler for å hjelpe 4H, i sammarbeid med PLAN, sitt arbeid i Sierra Lone, som er eit av verdas fattigaste land med å bygge 44 brønner, slik at dei slepp å gå heile dagen for å hente ein liten balje med vatn, gi ein liten sum til dette kontonummeret, 9365.17.76560.

28. november 2011

God 1. søndag i advendt!

Da er 1. søndag i advent 2011 over. Skal drage ein standar, men gud som tida går!
Advendtsstakane er oppe, adventsstjerna er hengt opp, julegardinene er straks ferdig strøkne, det første stearinlyset i adventsstaken er tent medan vi sang og på toppen av det heile, snødde det i dag. Flott dag!
Nyt denne sangen fra GLEE, som får meg i før-julsstemning iallefall!

25. november 2011

Om det å miste nokon - uventa

Har du nokon gong mista nokon, heilt uventa? Sjølv har eg mista ein god venn, som valgte sjølv at han ikkje ville meir. Det har skjedd mykje rundt meg, der folk har gått bort, uten at nokon skjønna kva som skjedde eller kvifor det skjedde slik. Så mange ganger, har eg vore bort i at nokon eg kjenner har mista ein dei var glad i.
Det er stygt å seie det, men alle dei gongane det ikkje har vore eg som kjende dei, har eg vore utrulig takknemlig for at det ikkje er meg som er i den posisjonen. Eg føler sjølvsagt med dei, og synes det er fælt, men eg er så utrulig glad for at det ikkje er ein av mine fine som har gått bort.
I slike stunder er det viktig å stå sammen - vere hos kvarandre. Ikkje nødvendigvis fysisk, men også psykisk. Fortell personen at du tenke er på han/ho. Det hjelper litt, og er en fattig trøst - men bedre enn ingenting.

Om du har mista ein du var glad i, som valgte sjølv, er dette ein av dei finaste sangane eg veit om.

Rascal Flatts - Why

I desse tunge stundene er det viktig å hugse på ein ting, du betyr noko, ting betyr noko, alle betyr noko!
Josh Groban - You are loved

Liten metafor i desse lysa her. Dersom du ser etter, står det eit lys aleine heilt framme, klart og tydelig. Srer du etter, er det nokon lyst i bakgrunnen der også. Desse er vennane dine, slik du kanskje føler det i ein sin situasjon. Sanninga er at dei eigentlig står så nær deg, at lyset i teorien burde brenne fortare. Slik som sorg oftast er god å ha litt aleine, men best å prossesere saman med andre.

Du er aldri aleine, husk det!

24. november 2011

Bivirkninger...

For rundt to veker siden fekk eg satt inn ein p-stav (nexplanon). I etterkant har eg fått ein veldig hodepine, starta forge veke med berre hodepine når eg sto opp, men denne veka har den vart ut heile dagen. Derfor ingen blogginnlegg, sidan eg for det meste har ligget i senga og sove, av og til har eg vore på dataen. Eg veit det ikkje er bra. Men kva skal ein "stakkar" gjere på når ein ligg i senga heile dagen?
Så etter legebesøk i dag, har eg fått vite at i løp av en måned skal det vere vekk. Enn så lenge får eg knaske paracet. Det andre alternativet er å fjerne den, og det vil eg ikkje. Da er det 1 500 kr på prevansjon som blir kasta rett i søpla - lite aktuelt!
Slik ser innplantatet ut
Har du nokon erfaring med p-stav?

18. november 2011

OBS! Pass på kvarandre!

Det å trykke nokon ned er utrulig lett, men det som oftast er tilfellet er at vi trykker oss sjølv ned. Det byrjar ofte med ein nedlatande kommentar frå ein annan eller ein hendelse som gjer at sjølkjensla di får ein knekk.
Sjølv har eg nylig krasja i ein bil. Med meg gjekk det ganske bra, fekk berre blåmerker etter bilbelte, men bilen vart bra skadd. (For å sjå bilete av bilen, trykk her). Etter det var eg så utrulig usikker på alt som hadde med bil og fart å gjere at første gangen eg kjørte bil etter på, skalv heile meg, sidan det var andre i bilen (når eg kjørte etter ulykka altså! Var aleine i krasjet) klarte eg å samle meg. Første gangen eg var aleine i bilen der imot. Ågud. Tårene trilla som en foss. Det var altså noko av det skumlaste eg har vore med på nokon gong.

I sånne stunder er det fint med gode venner som kan hjelpe deg igjennom vanskelige tider. Det er også fint med Disney. Her er eit sitat i fra Ole Brumm, der Christoffer Robin seier til Brumm:
"Promis me you'll always remember: You're braver than you believe, and stronger than you seem, and smarter than you think."

Ole Brumm er en fin fyr som lærer deg å sette pris på mat!

14. november 2011

Musikk for ei kvar sinnsstemning

Har du ein artist som du kan høyre på uansett sinnsstemning, uansett kva fase du går igjennom i livet, sånn egentlig når som helst, uansett kva som skjer? Det er som om teksten på ein måte beskriver akkurat korleis du kjenner det inni deg akkurat der. 
Det er nesten som ein skulle tru at låtskriveren tok inspirasjon ut i fra ditt liv..?
Det har eg. Ho er eit stort idol for meg, og eg beundrar ho virkelig. Taylor Swift er eit heilt utrulig menneske. 
Få er så naturlig pene som Taylor
Ho har oppnådd utrulig mykje den korte tida ho har vore i bransjen, lenger ned på sida er der nokon små fakta om Taylor. Det er to kvinnelige songarar eg gjerne skulle ha møtt og lært noko av, Taylor Swift og Sissel Kyrkjebø. Begge er to store idol for meg. Eg ser også mykje opp til Josh Groban, men det er ei anna histore.
Ho har deltatt på talkshowet "Ellen", og der kan du sjå for ein herlig person Taylor er. Mot andre stjerner, medmennesker og dei som er super-fan av ho. Det er skikkelig hjertevarmande å sjå på Taylor møte nokon av dei som er veldig stor fan av ho. Ho er veldig ydmyk og det virker som om ho virkelig elska det ho gjere.
Ein annan ting eg er veldig glad for er at ho ikkje har vore innblanda i dei "standard" Hollywood-skandalene som veldig mange artister har. Ho er eit godt forbilde, har fin og naturlig sminke, det er liksom aldri for mykje, og nydelig hår. Ho er alltid stilfull når ho er på den røde løperen, og er aldri vågal eller utfordande som mange artistar er. Dette er nokon av mange kvalitetar eg synes er fantastisk med Taylor. Dersom ho kjem til Noreg nokon gong, skal eg ikkje vere sein med å bestille billettar! Det er eg sikker på at blir ein konsert ein seint kjem til å gløyme!


Facts:

Eg berre ELSKAR håret hennar!
  • Født: Pennsylvania Desember 1989
  • Som 11-åring gjekk ho innom plateselskap med en demo og håpet på platekontrakt, fekk kontrakt som 15-åring
  • Debut : 2006
  • Priser: 62 (!), AMA, CMT, MTV, Grammy 
  • Nåverande lokasjon: Nashville 

Kjende songar (tilfeldig rekkefølge):
Mine favorittar (tilfeldig rekkefølge):
Må sjølvsagt ha med underskrifta til flinke jenta!

13. november 2011

Must . resist . bying . Christmas . stuff!

Åh, herlig helg. Har meir eller mindre berre slakka... Uten om det, så har min lille søster vore så herlig at ho ville spele meg ein liten "trudelutt" på klokkespillet sitt (korps). Eg datt litt i bakken, det var altså så fint! Julemusikk på klokkespill er berre heilt nydelig!

Altså, jenta er 11 år, og har spilt klokkespill i under 6 måneder. Give her some cred!


Apropos jul, eg har en tilståelse å komme med. Eg har drukke julebrus, spist julemanna, pepperkake og pinnekjøtt. *Shame on me*.
For meg er det eit stort problem at dei absolutt skal  komme med jule-ting i oktober. Eg har ikkje viljestyrke nok til å holde meg til desember, som er så heldig å vere den store julemåneden.
INGENTING seier jul som Coca Cola lastebilen.. !

10. november 2011

Plutseleg er alt stille....

Det er ein ting eg har tenkt på. Tanken traff meg etter eg hadde sett dei 10 første episodene i serien "Switched at birth". Denne handlar meir eller mindre om to jenter som blei bytta om rett etter dei var født. Sjå trailer her.

Tenk deg korleis det må vere å miste ein av sansene sine.. Ein dag våkner du om morgonen, utan å kunne snakke/høyre/sjå. Eg meiner det er to veldig forskjellige ting å vere døv frå fødsel av og å bli det når du skjønna kva lyd er osv.

Korleis kjennes det ut, å vere 20 år, plutselig ein dag når du vakna, høyrer du ingenting. Din verden er plutselig satt på "mute", og det er få ting du kan gjere for å endre dette.
Eller at du vaknar og du ikkje klarar å formidle det du vil, like enkelt som før, eller kanskje du vaknar, men det er ikkje lyst rundt deg. Totalt svart, eller berre små skimmer av noko som kan ligne på blind?
Eg kan ikkje tenke meg for ein omstillingsprosess det må vere for å meir eller mindre totalt legge om livet sitt.

Sjølv kjenner eg ingen med den typen "handicap" men veit om ein som er døv. Eg hadde ikkje hatt noko i mot å møte/bli kjend med ein som var døv/blind/stum.

Tenk deg da...
Nå skal det berre seiast at dette er ikkje eit innlegg der eg utrykker at eg synes synd i dei som er døve, stumme eller blinde! Fordi det er det ikkje, det er meir eit innlegg der eg utrykker min fasinasjon av kor sterke desse menneskene er, og kor utrulig viktig det er å huske på dei som har handikap som ein ikkje oppdagar så lett.