Om det å bu på ein buss i Frankrike

Veka har vore veldig spennande. Har vore mykje sjølvstendig på jobb, og det har vore greit å få eit overblikk på korleis eg har lyst til gjere det, i tillegg til at eg har funnet ut litt kva eg er usikker på.
Denne helga har det vore velferdstur til Normandie i Frankrike. I løp av helga har eg meir eller mindre budd på bussen. Vi skulle egentlig starte 07.00, men siden dei i Frankrike har siesta, måtte vi starte 06.30 fra Brunssum for å rekke frami tide før den begynte,siden noken var litt seine og vi kjørte litt feil og sånn rakk vi ikkje dette, og kjørte rett vidare rikeste post, som var champagne smaking. Utrulig kult! Vi fekk god lunch, men dokke kjenner meg, kresen som berre det, så baguette med roastbeef blei min lunch. Hadde dei berre ikkje hatt crabsticks i pastasalaten.. Neida.
Så var det vidare. Neste post er å kjøre heile veien til hotellet Honefluer (null peiling på korleis det skrives, men det ser da fransk ut det der, gjer det ikkje?) det var lange timer og vi blei forseinka grunnet kø på motorveien uten for Paris. Men! Eg fekk sett Eifeltornet!! Sånn langt bak i horisonten da, bur still. Sett er sett! Så endelig framme med hotellet, spise middag og gå og legge seg.
Dagen etterpå, anmarsj 09.00 (egentlig 08.00 men sjåførane måtte ha 10 timer fri, visst nok) vi droppa Point Due Hock (veit ikkje korleis det skrives, men fryser jo fransk ut det også, eller?) og reiste rett til Freds museet for å få informasjon om 2. Verdenskrig og d-dagen. Mange grusome fakta og bilder, og eg fann ut at vi blir ganske godt skjerma for mykje av det som skjedde på skulen. Så reiste vi til den Amerikanske gravplassen. Det var så utrolig fint der! Sjølvsagt var det trist. Det var så ubegripelig mange kross og stjerner! (jødane blei begravd med stjerne som stein, isteden for kors). Det var mange tusen. Eg er sikker på at der var opp mot 10 000 kors. Fint på linje, loddrett, vannrett og diagonalt. Vidare på 360• kino, for å sjå filmklipp i fra sjølve d-dagen. Det var mykje grusomt. Det var i alt over 2,8 millioner soldater i fra Polen, Frankrike, Britania, USA og andre land som deltok i denne operasjonen.
Etter det var det til en liten landsby å spise lunch før vi reiste tilbake til hotellet. Vi skulle egentlig innom ein plass som handlet om Pegasus, men droppa det, siden det egentlig ikkje var så mykje å sjå, og vi hadde ein på bussen som var ekspert på krigshistorie. Ein må bruke dei resurser ein har! Det var det mest interessante på heile turen, synes eg i grunn, siden det var så detaljert fortalt og han kunne sitt.
Tilbake til hotellet hadde vi to timer til å vandre rundt i byen og sjå. Det var en veldig koselig by, med en haug med restauranter. Middag og litt fest, så sove og opp til en ny dag i buss. Kjørte til en plass som lager Calvados, som er en blanding av eplecider og whiskey,om eg forstod han riktig. Litt dårlig engelsk med fransk aksent er ikkje så lett og forstå. Så var det smaking og retning heim med berre stopp for lunch og litt "strekke på beina"-pauser.
I løp av turen gjekk eg og Tarjei nesten tom for samtale emner. Sånn går det når ein sitter to heile dager på buss sammen og det ikkje er så mykje anna å gjere på.
Er det nokon som skal nemnast i dette innlegget her må det vere Anette. Ho planla turen for alle sammen, bookaalt og fiksaog styra heile tida. Ho hadde stålkontroll og utførte oppgaven med glans, mener nå eg. Og det er eg sikkert ikkje aleine om! *klapp klapp*

To be continued...

Alpane baby!

For ei førstegangstjeneste eg har blitt tildelt! Eg kjem enno ikkje over kor heldig eg har vore. Først ei helg i Roma, så ei helg i dei franske Alpene og til helga skal eg til Normandie i Frankrike på tur sammen med jobben i sammenheng med d-dagen. Neste helg blir det sannsynligvis tur til Brüssel før turen går hem 4. April, altså onsdagen i påskeveka, dersom datoen skulle vere feil.. Eg skal også i løp av mai hoppe i fallskjerm. Det blir utrulig skummelt, men kult!

Eg har også fått prøvd meg på go kart og å køyre på Auto-Bahn. Go kart var utrulig morsomt! Det var enkelt men likevel vanskelig. Det var jo "berre" å kjøre bilen, men det gjekk fort, det var biler bak deg og foran,i tillegg til mange og knappe svingar. Eg lovar deg, etter 30 min, eg var seriøst sjøsjuk. Turen heimover på motorveien gjekk mykje lettare enn den til. Til go kart, følte eg det gjekk skikkelig fort i 110 km/t, og eg følte at bilen rista som berre det. Etter go kart gjekk det å kjøre i 130 km/t som en leik. Skummelt i grunn, men var godt å ikkje måtte stresse med alt der var å stresse med, og kunne ta det litt meir med ro.

I helga var vi i Alpane og sto på ski. Det var så digg, fordi det var samme hvilken løype du tok, det var alltid ein eller annan heis i bunnen av bakken som kunne frakte deg opp igjen. Det var utallige bakker og utsikten var som å leve i eit postkort. Fantastisk vær, passe mengde med folk, supert føre og herlige ski! Lørdag var det afterski og god stemning, søndag var det tåke, snøvær og litt kaldere, så den dagen i bakken vart ikkje like lang, heldigvis, siden vi skulle kjøre heim igjen også.

Forsvaret har lært meg mykje på nesten tre måneder.
Det har lært meg:
Sette pris på enkel kvardagsluksus, det er viktig.
Vite kor god mestringsfølelsen er, følelsen av eit smilande befal er ubeskrivelig.
Finne ut kor stor kreds som spiller i korps egentlig fortjener for å marsjere på 17. mai, det er faktisk veldig vanskelig, så applaus!
All mat smaker godt så lenge du er sliten og sulten nok, seie berre felt.
Lagarbeid/sjølvstendig arbeid, samarbeid er nøkkelen til alt.
Eg er ein god kokk. Middagane mine her nede, er nam!

Eg har nå overtatt jobben fullstendig. Nå har eg ansvar for jobbtelefonen og nøkler. Det var digg og bli enda litt meir sjølvstendig, nå mangla eg berre at Tarjei stikke så.. Neei, eg tulla!

Som dokke sikkert skjønnar, storkoser eg meg her nede. Beklager litt at eg ikkje skriver kva jobben min går ut på, men det er i bunn og grunn fordi at eg veit ikkje kor mykje eg kan sei, og da er et bedre å berre ikkje seie noko! Men kan seie at min jobb er å gjere det Admnistration Officer ikkje rekker/har tid til, derav ordet assistent.

To be continued...

No parlo Italiano (?)

For eit liv! Det har skjedd så mykje i løp av denne veka at eg veit ikkje kvar eg skal byrje. Ta det reint informelle (er det eit ord?) først, siden det er greit å ha det på det reine. Kom ned mandag, jobb tirsdag-torsdag, var i Roma torsdag-søndag. Eg bur i eit hus sammen med to, snart ein, andre og har eget rom og bad. Det er litt hybel følelse igrunn, og det er flott. Sånn, nå det gøye! Det som er ille med dette innlegget er at eg føler det kommer til å bli ordentlig skrytete. Sånn litt over the top liksom, but here goes. I løp av ei veke har eg opplevd nok for ein heil sommerferie. Det er så fantastisk at det skjer noko heile tida. Eg har også opplevd noko eg ikkje har gjort før. Heimlengsel, virkelig heimlengsel. Ikkje berre sånn at du savner hus og heim, men virkelig lengsel. Det var ille, men med gode folk rundt seg, går alt bra. When in Rome, do as the Romans, heiter det. Det har eg gjort. Eg har spist pizza, pasta, opplevd Colosseum, Vatikan Staten, St. Peters kyrkja, Fedrelands alteret, ulike ruiner, mange flotte kyrkjer og tempel og mange, mange fontener. Pizzaen i Italia kan ikkje samanlignast med noko. "Italiensk pizza" finnes berre i Italia. Uansett kva du seier, så er den "borte bra, men hjemme best". Pastaen var god, og eg smakte noko veldig merkelig. Pasta baller. Det var, og er skikkelig vanskelig å bestemme seg for om eg likte det eller ikkje. Det var så rart at det, nei det. Eg har også funnet ut at det er eit land som er glad i ost. Eg har fått ost servert på alt eg har spist her nesten. Pizza, pasta, ja det var alt da, men et er seriøst høgt forbruk av ost! Eg har også fått bruke solbrillene mine flittig. Vi hadde nydelig veir. Sol og varmt heile helga. Det var så fantastisk! Gjekk i kort shorts og singlett og synes det var kjempevarmt, i mars. Digger det! Eg har virkelig forelska meg i byen Roma! Arkitekturen, maten, isen, det morsomme språket, men det som virkelig gjorde turen så bra, var folka ein var med. Ein god gjeng med ungdommer på tur som kan reise rundt å gjere alle turist-ting uten å klage, og likevel kunne gå ut å storkose seg på kvelden.

Nå skjer det!

Da er bagane klar, og eg mangler meir eller mindre berre å ha på meg uniformen og reise til Flyplassen, så er eg igang. Å ha ei helg heime har vore fantastisk. Å komme heim til mamma sin mat, møte folka igjen, få vere på ein skikkelig fest på puben, å det var fint. Det skal bli spennande å komme ned å få sjå. Eg skal prøve så godt eg kan å ta bilde og oppdatere undervegs. Dersom nokon ønsker å sende meg noko, har mamma og pappa adressa mi og telefonnummeret til byggingen eg bur i. Forlegningnen heiter "Trollhaugen" og er reine luksusboligen for nokon som er i forsvaret. Enerom, Internett i huset og "private" dusjen. Med det mener eg at du kan dusje aleine, men låst dør.

Her har du eit bilete av meg i uniformen min! Fy filler'n den er fin da?!

Kontramelding!

Da har eg en vanvittig nyhet å dele med dokke.. Det blir ikkje ks Norge på meg likevel. Dette er ei stor kontramelding. Eg veit eg ikkje har uttrykt at eg er så innmarig stor fan av dei, men nokon ganger må ein berre bite i det sure eplet. Er det ikkje det dei seier?

Eg skal noko mykje artigere og mykje skumlare. Det hadde seg altså sann at torsdag etter oppstilling, innlevering av våpen og litt avslapping (for første gang i historien, slappe vi av i Forsvaret, med uniform), fekk eg beskjed om at eg var nødt til å springe ned på personellavdelinga. Som sagt så gjort. Kom ned der, og vart møtt av løytnant Grieg. Han fortalte meg at det var opna seg ei stilling, grunna ein dimmisjon. Eg kjende eg blei små skeptisk til kva det var nå eg skulle bli skubbet ut i. Overraskelsen var hyggelig, og vesle Nina skal plutselig til Tyskland og arbeide for NATO. Kven hadde trudd at når eg skulle inn i Forsvaret så skulle eg klare å rote meg bort i noko sånn? Under informasjonsdagen fekk eg vite at der varså inmarig mange muligheter eg ikkje hadde vurdert i heile tatt. Så akkurat nå er eg heime på øverføringsperm, for så å reise til Geilenkirchen, Tyskland på mandag.

Når eg satte meg på flyet heim på fredagskveld, gjekk det opp for meg at, eg skal faktisk heim! Til mamma, pappa, Amanda og alle andre eg er glad i. Det var like før eg begynte å gråte.
Rekrutten er ferdig og det var en sykt bra opplevelse. Folka gjorde det bra. Fekk god kontakt med 5. Komp, mange på 5.2 og alle på 5.1. Det er snålt å tenke på at vi ikkje kommer til å vere sammen neste veke.
Noken som hugsa at eg lova å ikkje legge over? Vel... Eg har adoptert noken nye ord. Løpe, vann, lue, uke. Alt var i rein frustrasjon over å ikkje bli forstått.